Category: Uncategorized

Derfor er det lurt med en økonomisk buffer før du tar opp forbrukslån

Det å ha en sparekonto med litt penger som kan fungere som en buffer ved uforutsette hendelser, er alltid lurt å ha, men det er kanskje ekstra viktig med en slik økonomisk buffer hvis du tar opp et forbrukslån, noe vi her skal se nærmere på.

Hvorfor er en økonomisk buffer viktig når jeg har forbrukslån?

Når du tar opp lån, tar du også på oss en økonomisk risiko da du forplikter deg til å betale lånet tilbake til banken. Samtidig reduserer du din økonomiske handlefrihet ved at du øker andelen gjeld du har, i forhold til din disponible inntekt. Dette gjør at du blir mer utsatt hvis noe uforutsett skulle skje, som en uventet regning fordi bilen må på verksted, eller kanskje ennå verre, at du får redusert inntekt en periode fordi du mister jobben. Uten en økonomisk buffer som kan hjelpe deg gjennom en vanskelig periode, risikerer du å måtte droppe avdrag på lånet ditt, noe som i verste fall kan føre til at lånet blir misligholdt og sendt til inkasso. Har det først blitt igangsatt inkasso på lånet, påløper gebyrene fort og veien til et dypt økonomisk uføre, det er vanskelig å komme seg ut av, er kort.

Hvor stor buffer bør jeg ha?

Hvor mye penger du bør ha i bakhånd avhenger helt av din livssituasjon, men som en tommelfingerregel bør du ha det som tilsvarer 1-2 måneders inntekt. Er du singel og bor i leid bolig, kan du sannsynligvis greie deg med en god del mindre. Har du derimot barn, samboer eller ektefelle og bor i egen bolig, bør du kanskje ideelt sett ha noe mer.

Bruke boligkreditt som økonomisk buffer

Det høres kanskje litt tvilsomt ut å benytte en boligkreditt som økonomisk buffer, men i praksis er det et par gode argumenter for dette. En boligkreditt er en kredittramme du får stilt til rådighet av banken, med pant i boligen din. Normalt kan du få en boligkreditt på inntil 70% av verdien på eiendommen din. Det betyr at hvis du for eksempel at hvis boligen din har en verdivurdering på 2 millioner kroner, og du har en belåningsgrad på 60%, vil du ha rundt regnet 200.000kr i disponibelt beløp på boligkreditten.

Frem for å ha din økonomiske buffer stående på en vanlig sparekonto i banken, der du med dagens rentenivå kanskje maksimalt vil få 1,5% årlig rente, vil det være mer lønnsomt å betale mer ned på boliglånet hver måned, og dermed øke det disponible beløpet på boligkreditten, siden rentenivået på sistnevnte normalt ligger på mellom 3% og 4%. Frem for å få en rentegevinst på 1,5% på sparepengene dine, reduserer du rentekostnaden med 3-4% på et tilsvarende beløp, ved å betale ned på lånet.

Men, og det er et stort men her. Skal det være lønnsomt å betale ned på boligkreditten frem for å ha den økonomiske bufferen på en bankkonto, krever det selvsagt at du er disiplinert og ikke tar av boligkreditten i tide og utide, og at du sørger for å følge en tilrettelagt nedbetalingsplan for boliglånet. En økonomisk buffer gjennom en boligkreditt er tross alt ikke mye verdt, hvis du den dagen du får bruk for bufferen, finner ut av at du har brukt hele den disponible kreditten på unødvendig forbruk. Et annet scenario der det er viktig å være litt obs hvis man har hele sin økonomiske buffer i en boligkreditt, er hvis boligprisene plutselig begynner å falle markant. Har du en høy belåningsgrad på boligen, kan du plutselig risikere å komme over 70% lånegrad, og du vil derfor ikke lengre ha noen disponibel kreditt igjen.

Dersom du har tenkt å ta opp et forbrukslån kan vi anbefale billigeforbrukslån.no som har en god oversikt over billigste lån uten sikkerhet.

Tilpass avdragene på forbrukslånet til din økonomi

Bankene liker gjerne å tilby deg en lang løpetid på forbrukslånet, noe som selvsagt gir et behagelig lavt månedlig avdragsbeløp, men har du muligheten bør du lage din egen avdragsplan og tilpasse avdragene til din økonomiske situasjon.

Bankene liker å tilby deg en lang løpetid på lånet, fordi de dermed tjener mer på å låne pengene ut til deg. Ikke bare påløper det renter over lengre tid, bankene tjener i tillegg mye på det månedlige termingebyret, hvilket i praksis er en avgift du betaler for å få lov å betale avdrag på lånet. Det er ganske enkelt slik at jo lengre lånet ditt løper, desto flere termingebyrer kan banken ta fra deg, og mer tjener de på lånet.

Du bestemmer hvor mye du vil betale i avdrag

Så lenge du betaler minimumsbeløpet banken krever i avdrag, står du helt fritt til å bestemme hvor mye mer du vil betale ned hver måned. Siden renten på forbrukslånet er flytende, kan banken ikke nekte deg å betale et høyere avdrag eller å innfri hele lånet, hvis du ønsker det. Banken kan heller ikke kreve deg noe gebyr for å betale tilbake pengene du har lånet, raskere enn det banken egentlig hadde lagt opp til.

Lag en realistisk nedbetalingsplan

Basert på husholdningens budsjett, bør du beregne hvor mye du greier å betale i avdrag på lånet hver måned. Det er naturligvis behagelig å ikke betale ned så mye og ha en del ekstra penger igjen på kontoen hver måned, men et forbrukslån er dyrt og det er mye penger å spare på å få betalt ned lånet så raskt som mulig. Husk også å justere nedbetalingsplanen etterhvert som økonomien din endrer seg. Får du bedre råd i en periode, for eksempel hvis du får lønnsforhøyelse eller får en bedre betalt jobb, så ikke fall for fristelsen til å bruke de ekstra midlene på forbruk, men bruk dem derimot på å nedbetale forbrukslånet.

Ikke glem en økonomisk buffer

Selv om du fokuserer på å nedbetale forbrukslånet så raskt som mulig, bør det ikke gå på bekostning av et månedlig beløp satt av til en økonomisk buffer. Hvis noe uforutsett skjer, vil det å ha litt penger i bakhånd være utrolig viktig og det kan være nettopp det som gjør at din privatøkonomi ikke kjører av sporet. Selv med dårlig råd og mer eller mindre tomt på kontoen mot slutten av hver måned, bør du derfor prioritere å spare litt jevnt og trut. Det trenger ikke å være så veldig mye, bare et par hundrelapper i måneden vil etterhvert utgjøre en grei liten buffer. Hvis du føler det blir vanskelig å sette av penger til oppsparing, kan det lønne seg å sette opp et automatisk trekk fra lønnskontoen til sparekontoen din, på den dagen du vanligvis får lønn.