Reduser kostnaden på drivstoff

Med stadig høyere drivstoffkostnader må beboere over det ganske land punge ut for fossilt drivstoff, og når regjeringen i slutten av 2016 varslet økte drivstoffavgifter, så er det bare å forberede pengepungen dersom man kjører bensin- eller dieselbil. Heldigvis er det en del tiltak man selv kan gjøre for å spare penger på drivstoff, der enkelte av tiltakene sparer deg for mange hundrelapper uten at du behøver å anstrenge deg noe særlig, mens andre igjen er noe mer omfattende. Her er våre tips for å redusere kostnaden på drivstoff.

Spar penger med rabattavtale

Den desidert beste måten å spare penger på drivstoff på, er å skaffe seg et kredittkort som gir deg rabatter på bensin og diesel. Her finnes det flere alternativer, der man enten kan velge et kredittkort som tilhører en spesifikk kjede (Circle K, Shell, Esso og så videre), eller så kan man skaffe seg et mer generelt bensinkort som gir deg drivstoffbonus uavhengig av kjede. Hva man foretrekker her er litt forskjellig, hvis man uansett kun fyller hos Shell så kan for eksempel Shell MasterCard være det beste alternativet. Den store fordelen med disse kortene er at det ikke koster noe å skaffe seg/eie et slikt, og du kan spare opp mot 80 øre/literen bare ved å betale med kortet!

For de fleste vil det være mest aktuelt å skaffe seg et kredittkort som man har liggende i bilen, og som man konsekvent bruker til å fylle bensin. Fyller man 15 000 liter i løpet av et år, så har man spart godt over 1000 kroner på drivstofftankingen (med en gjennomsnittlig bensinpris på 14 kroner). Og alt du trengte å gjøre var å bruke et kredittkort i stedet for et bensinkort.

Hvor mye man får i bonus varierer dog på tvers av de ulike tilbyderne. Shell sitt kredittkort gir deg for eksempel 40 øre i rabatt, mens man med mer generelle bensinkort får prosentvise bonuser uavhengig av kjede – ofte mellom 3-4 prosent. Gjennom nettsidene våre kan du selv sammenligne priser og betingelser på de ulike bensinkortene på markedet.

Gjør en innsats for å redusere drivstoffbruken

Foruten om å spare pengene når man først fyller tanken, så gjelder det også å få tanken til å vare lengre. Enkle bidrag her kan gjøre at man får en full tank til å vare mye lenger – som for eksempel at man unngår tomgangskjøring, og at man triller i nedoverbakker. Unngår man unødvendig med luftmotstand utenfor bilen (ikke kjør med takboksen på året rundt for eksempel) så kan man også spare penger på dette. Det samme gjelder innvending i bilen – ikke kjør med unødvendig last, for hver eneste kilo kan over lengre tid påvirke drivstoffbruken.

Og det helt klart beste alternativet vil være å vurdere skifte av bil. I disse dager er hybridbiler blitt mer og mer populære, og dette kan være et godt alternativ til deg som krever samme rekkevidde – men som samtidig ønsker å spare penger. For disse bilene kombinerer fossilt drivstoff og bensin, og med jevnlig lading kan slippe unna med å fylle tanken noen få ganger i året. Tro det eller ei, men for den gjennomsnittlige forbruker så vil en hybridbil spare deg for svært mye penger.

Fyll tanken på riktig tidspunkt

Det er faktisk ingen myte at bensinen er billigere på søndager og mandags formiddag sammenlignet med resten av uken. Faktisk så bør man fylle bensin før klokken 12:00 på mandager, ettersom listeprisene da justeres internasjonalt. Og trenden er lik hver eneste uke – prisene øker etter dette tidspunktet, før de justeres som et resultat av konkurransen og markedet for øvrig gjennom uken. Mange anser torsdag som den dyreste dagen, men prisnivået ligger da gjerne på det samme som det gjør mandag ettermiddag.

Følgelig kan man fort spare mye penger på å fylle tanken konsekvent på søndager, eller tidlig på mandager. Prisforskjellen «før og etter» er gjerne på 2 kroner eller mer, og for en full tank vil det bety at du sparer godt over en 100-lapp på tidspunktet du fyller. Gjør man dette flere ganger i måneden, så sier det seg selv at det blir tusenlapper spart på drivstoff i løpet av ett år.

Derfor er det lurt med en økonomisk buffer før du tar opp forbrukslån

Det å ha en sparekonto med litt penger som kan fungere som en buffer ved uforutsette hendelser, er alltid lurt å ha, men det er kanskje ekstra viktig med en slik økonomisk buffer hvis du tar opp et forbrukslån, noe vi her skal se nærmere på.

Hvorfor er en økonomisk buffer viktig når jeg har forbrukslån?

Når du tar opp lån, tar du også på oss en økonomisk risiko da du forplikter deg til å betale lånet tilbake til banken. Samtidig reduserer du din økonomiske handlefrihet ved at du øker andelen gjeld du har, i forhold til din disponible inntekt. Dette gjør at du blir mer utsatt hvis noe uforutsett skulle skje, som en uventet regning fordi bilen må på verksted, eller kanskje ennå verre, at du får redusert inntekt en periode fordi du mister jobben. Uten en økonomisk buffer som kan hjelpe deg gjennom en vanskelig periode, risikerer du å måtte droppe avdrag på lånet ditt, noe som i verste fall kan føre til at lånet blir misligholdt og sendt til inkasso. Har det først blitt igangsatt inkasso på lånet, påløper gebyrene fort og veien til et dypt økonomisk uføre, det er vanskelig å komme seg ut av, er kort.

Hvor stor buffer bør jeg ha?

Hvor mye penger du bør ha i bakhånd avhenger helt av din livssituasjon, men som en tommelfingerregel bør du ha det som tilsvarer 1-2 måneders inntekt. Er du singel og bor i leid bolig, kan du sannsynligvis greie deg med en god del mindre. Har du derimot barn, samboer eller ektefelle og bor i egen bolig, bør du kanskje ideelt sett ha noe mer.

Bruke boligkreditt som økonomisk buffer

Det høres kanskje litt tvilsomt ut å benytte en boligkreditt som økonomisk buffer, men i praksis er det et par gode argumenter for dette. En boligkreditt er en kredittramme du får stilt til rådighet av banken, med pant i boligen din. Normalt kan du få en boligkreditt på inntil 70% av verdien på eiendommen din. Det betyr at hvis du for eksempel at hvis boligen din har en verdivurdering på 2 millioner kroner, og du har en belåningsgrad på 60%, vil du ha rundt regnet 200.000kr i disponibelt beløp på boligkreditten.

Frem for å ha din økonomiske buffer stående på en vanlig sparekonto i banken, der du med dagens rentenivå kanskje maksimalt vil få 1,5% årlig rente, vil det være mer lønnsomt å betale mer ned på boliglånet hver måned, og dermed øke det disponible beløpet på boligkreditten, siden rentenivået på sistnevnte normalt ligger på mellom 3% og 4%. Frem for å få en rentegevinst på 1,5% på sparepengene dine, reduserer du rentekostnaden med 3-4% på et tilsvarende beløp, ved å betale ned på lånet.

Men, og det er et stort men her. Skal det være lønnsomt å betale ned på boligkreditten frem for å ha den økonomiske bufferen på en bankkonto, krever det selvsagt at du er disiplinert og ikke tar av boligkreditten i tide og utide, og at du sørger for å følge en tilrettelagt nedbetalingsplan for boliglånet. En økonomisk buffer gjennom en boligkreditt er tross alt ikke mye verdt, hvis du den dagen du får bruk for bufferen, finner ut av at du har brukt hele den disponible kreditten på unødvendig forbruk. Et annet scenario der det er viktig å være litt obs hvis man har hele sin økonomiske buffer i en boligkreditt, er hvis boligprisene plutselig begynner å falle markant. Har du en høy belåningsgrad på boligen, kan du plutselig risikere å komme over 70% lånegrad, og du vil derfor ikke lengre ha noen disponibel kreditt igjen.

Dersom du har tenkt å ta opp et forbrukslån kan vi anbefale billigeforbrukslån.no som har en god oversikt over billigste lån uten sikkerhet.

Tilpass avdragene på forbrukslånet til din økonomi

Bankene liker gjerne å tilby deg en lang løpetid på forbrukslånet, noe som selvsagt gir et behagelig lavt månedlig avdragsbeløp, men har du muligheten bør du lage din egen avdragsplan og tilpasse avdragene til din økonomiske situasjon.

Bankene liker å tilby deg en lang løpetid på lånet, fordi de dermed tjener mer på å låne pengene ut til deg. Ikke bare påløper det renter over lengre tid, bankene tjener i tillegg mye på det månedlige termingebyret, hvilket i praksis er en avgift du betaler for å få lov å betale avdrag på lånet. Det er ganske enkelt slik at jo lengre lånet ditt løper, desto flere termingebyrer kan banken ta fra deg, og mer tjener de på lånet.

Du bestemmer hvor mye du vil betale i avdrag

Så lenge du betaler minimumsbeløpet banken krever i avdrag, står du helt fritt til å bestemme hvor mye mer du vil betale ned hver måned. Siden renten på forbrukslånet er flytende, kan banken ikke nekte deg å betale et høyere avdrag eller å innfri hele lånet, hvis du ønsker det. Banken kan heller ikke kreve deg noe gebyr for å betale tilbake pengene du har lånet, raskere enn det banken egentlig hadde lagt opp til.

Lag en realistisk nedbetalingsplan

Basert på husholdningens budsjett, bør du beregne hvor mye du greier å betale i avdrag på lånet hver måned. Det er naturligvis behagelig å ikke betale ned så mye og ha en del ekstra penger igjen på kontoen hver måned, men et forbrukslån er dyrt og det er mye penger å spare på å få betalt ned lånet så raskt som mulig. Husk også å justere nedbetalingsplanen etterhvert som økonomien din endrer seg. Får du bedre råd i en periode, for eksempel hvis du får lønnsforhøyelse eller får en bedre betalt jobb, så ikke fall for fristelsen til å bruke de ekstra midlene på forbruk, men bruk dem derimot på å nedbetale forbrukslånet.

Ikke glem en økonomisk buffer

Selv om du fokuserer på å nedbetale forbrukslånet så raskt som mulig, bør det ikke gå på bekostning av et månedlig beløp satt av til en økonomisk buffer. Hvis noe uforutsett skjer, vil det å ha litt penger i bakhånd være utrolig viktig og det kan være nettopp det som gjør at din privatøkonomi ikke kjører av sporet. Selv med dårlig råd og mer eller mindre tomt på kontoen mot slutten av hver måned, bør du derfor prioritere å spare litt jevnt og trut. Det trenger ikke å være så veldig mye, bare et par hundrelapper i måneden vil etterhvert utgjøre en grei liten buffer. Hvis du føler det blir vanskelig å sette av penger til oppsparing, kan det lønne seg å sette opp et automatisk trekk fra lønnskontoen til sparekontoen din, på den dagen du vanligvis får lønn.